Bakgrunn

Norsk helsenett (NHN) avvikler versjon 1 og 2 av Person API for Persontjenesten. For at oppslag mot Persontjenesten fortsatt skal fungere i Opus etter 29. april 2026, må HelseID-klienten deres oppdateres med nytt scope.

Før du starter

Sjekk at dere har:

• Opus versjon 7.1.683 eller nyere
• tilgang til HelseID selvbetjeningsportalen https://selvbetjening.nhn.no/
• tilgang til å laste ned / oppdatere HelseID-konfigurasjonen som brukes av Opus
  (se evt. punktet Tilgangsstyring i oppsett for persontjenesten her: https://help.v7.opusdental.com/opus-dental-teknisk/persontjenesten)
• mulighet til å restarte Opus-tjenestene / serveren etterpå

Hvilket scope / API skal dere velge?

Bruk kun ett av disse, avhengig av virksomhetstype:

Offentlige virksomheter

For eksempel fylkeskommuner, universiteter og andre offentlige aktører:

• nhn:hgd-persontjenesten-api/full-access

Private virksomheter

For eksempel private tannklinikker og kjeder: 

• nhn:hgd-persontjenesten-api/restricted-access 
  Viktig: NHN har opplyst at private virksomheter kun har lov til å bruke restricted-access.

Slik gjør dere det

1. Logg inn i HelseID selvbetjeningsportalen

Gå til HelseID selvbetjeningsportalen og logg inn med en bruker som har rettigheter til å administrere klienten deres.

2. Finn klienten som brukes av Opus Dental

Åpne klienten som brukes for Opus Dental / Persontjenesten.
Hvis dere er usikre på hvilken klient dette er (f.eks. ved flere klienter) må det avklares før dere gjør endringer.

3. Oppdater scopes

Finn området for scopes / API-tilganger i klienten.

Legg til riktig nytt scope:

• offentlig virksomhet: nhn:hgd-persontjenesten-api/full-access
• privat virksomhet: nhn:hgd-persontjenesten-api/restricted-access

De gamle scope-verdiene ser slik ut:

• nhn:hgd-persontjenesten-api/read-with-legal-basis
• nhn:hgd-persontjenesten-api/read-no-legal-basis

Disse er under utfasing og vil slutte å fungere, og må slettes for at de nye skal virke.

4. Lagre endringen

Lagre klientoppsettet i HelseID-portalen.

5. Last ned oppdatert konfigurasjon

Last ned oppdatert HelseID-konfigurasjon / klientfil på samme måte som dere har gjort tidligere.

6. Legg inn ny konfigurasjon hos dere

Legg inn den nye HelseID-konfigurasjonen der den eksisterende brukes av Opus i dag.

Da kommer dette bildet opp, og du henter filen ved hjelp av knappen med tre prikker.

7. Restart Opus-tjenestene / serveren

Restart tjenestene slik at ny konfigurasjon og nye scopes tas i bruk.

Hvordan tester dere at det fungerer?

Når restart er gjort:

1. Åpne Opus
2. Gjør et vanlig oppslag mot Persontjenesten / personsøk
3. Kontroller at oppslaget fungerer som forventet

Hvis oppslaget fungerer som normalt, er HelseID-oppsettet oppdatert riktig.

Hvis noe ikke virker

Ta kontakt med Opus Teknisk Support og ha gjerne dette klart (tastevalg 2):

• navn på virksomheten
• om dere er offentlig eller privat
• hvilken Opus-versjon dere kjører
• tidspunkt for når dere gjorde endringen
• skjermbilde / feilmelding hvis dere får feil
• navn på HelseID-klienten dere oppdaterte

FAQ - Persontjenesten: Full access vs Restriced access

1. Hva er forskjellen på Full access og Restricted access?

Full access brukes når virksomheten har hjemmel til å hente taushetsbelagt folkeregisterinformasjon. Restricted access brukes når virksomheten bare skal ha tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger. NHN beskriver at de fleste virksomheter som hovedregel har tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger, mens tilgang til taushetsbelagte opplysninger krever særskilt hjemmel.

2. Hvem skal normalt ha Full access?

Virksomheter som har lovhjemmel for å innhente taushetsbelagte folkeregisteropplysninger. NHN skriver at taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter, og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente slike opplysninger. NHN peker også på at mange helsevirksomheter kan være dekket av pasientjournalloven eller helseregisterloven, men at hver virksomhet selv må vurdere og dokumentere hjemmelen sin.

3. Hvem skal normalt ha Restricted access?

Private virksomheter og offentlige virksomheter uten hjemmel til taushetsbelagt informasjon skal normalt bruke Restricted access. NHN beskriver at disse kan få tilgang til et begrenset sett opplysninger til oppslag og ajourføring av egne registre.

4. Hvilke opplysninger får man med Restricted access?

NHN oppgir at disse virksomhetene kan få blant annet: fullt navn, fødselsnummer/d-nummer, fødselsdato, kjønn, adresse, fødested, statsborgerskap, sivilstand, vergemål, fremtidsfullmakt, dødsdato og registreringsstatus. Adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter Beskyttelsesinstruksen er ikke inkludert.

5. Betyr det at alle offentlige virksomheter automatisk skal ha Full access?

Nei. Offentlige virksomheter kan ha hjemmel til taushetsbelagt informasjon, men NHN er tydelige på at virksomheten selv må vise til hjemmelen sin og vurdere behovet. Det er ikke nok å være offentlig virksomhet alene.

6. Betyr det at alle private virksomheter automatisk skal ha Restricted access?

Som hovedregel ja, med mindre virksomheten kan vise til lovhjemmel for taushetsbelagt informasjon. NHN sier at private virksomheter uten slik hjemmel hører til i gruppen som bare får tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger.

7. Hvem avgjør hvilket scope kunden skal bruke?

Det er kunden/virksomheten selv som er dataansvarlig og som må vurdere hvilket behandlingsgrunnlag og hvilken hjemmel de har. NHN understreker at helsevirksomheten er selvstendig dataansvarlig og selv må ta stilling til hvilken informasjon det er behov for å innhente og behandle.

8. Gjelder dette også for kunder som bruker både Persontjenesten og SFM?

Ja, men dette valget gjelder Persontjenesten-scope, ikke SFM-scope. Kunder som bruker begge tjenestene må ha riktig oppsett for Persontjenesten i tillegg til egne scopes for SFM. Dette følger av at kunden selv er dataansvarlig for innhenting av folkeregisteropplysninger fra Persontjenesten.

Hvis du fortsatt er usikker på hjemmelen sin, bør dette avklares internt hos din juridiske/administrative ansvarlige, eventuelt med NHN.

Kilder

Rett og plikt ved bruk av Persontjenestens opplysninger – Norsk helsenett

Om Persontjenesten – Norsk helsenett